lørdag 21. april 2012

Skrevet av Dame med barn som nå må bo på campingen med 2 barn på10m2.


For et par år siden var jeg samboer, men etter en tid med mishandling og trusler, måtte jeg ta barna mine med meg på krisesenter. Etter 2 ½ mnd fikk jeg leie en bolig.Så begynte eksen å forfølge meg.Han puttet blant annet treflis i låsen på ytterdøren min slik at den ble ødelagt.Han stjal sykkel og vinterdekk. Sønnen hans oppsøkte min yngste datter på biblioteket.Og han kjørte forbi huset mitt flere ganger i uken (som jeg kunne oppdage).Det ble så at ungene mine ikke turde å gå utenfor døren uten at jeg var med.

Barna ville flytte til Bergen siden det er der vi kommer fra og vi fikk tilbud om å bo hos en kamerat til vi fant oss noe annet. Men der var det så mye helgefyll så vi orket ikke det så lenge.Vi fikk da bo hos min mor som bor i en kommunal trygdeleilighet.

Gikk da på NAV. Fikk beskjed om at noen bolighjelp…..nei, det hadde ikke de. Søkte da kommunen, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne søke før jeg hadde bodd der i ett år. Da jeg spurte dama på kommunen om jeg skulle bo på gaten sa hun at det ikke var hennes problem.
Jeg prøvde også på det private markedet, men uten inntekt fikk jeg ingenting.

Så fikk jeg jobb med løfte om fast stilling, men etter 3 uker ble firmaet nedlagt.
Gikk da på NAV igjen og fikk etter mye om og men en praksisplass. Der var jeg i nesten 3 uker.
De hadde ikke så mye bruk for meg siden de hadde tatt inn to andre i praksis også.
Normalt var det bare en. Ja, da var det å starte på nytt.
Begynte da på datakortet og besto. Ordnet meg en praksisplass selv og der er jeg enda.

Jeg var flere ganger på NAV ang. bolig og i mai 2011 fikk jeg vite at jo da, jeg kunne få snakke med hun som har med boliger å gjøre. De hadde visst noe slikt likevel. Det eneste hun gjorde var å skrive ut fra ”finn”. Jeg sa at det klarte jeg selv men det ville hun ikke høre på. De hun hadde skrevet ut, hadde jeg allerede ring på og det sa jeg til henne.

Da i juli ble jeg kastet ut av min mor. Sto på gaten med to barn. Gikk så samme dag på nav og spurte om hva jeg skulle gjøre. Nei, det visste hun ikke.
Jeg måtte da flytte inn til min eldste datter. Hele tiden ringte jeg på leiligheter og var på mange, mange visninger. Men ingen godtok NAV-garanti. Det fortalte jeg NAV flere ganger, men de ville ikke høre på det øret.

I november 2011 klarte jeg endelig å skaffe meg en leilighet.
Søkte på NAV om støtte/lån til husleie, depositum og lagerleie.
Alle møbler og utstyr måtte settes på lager. Fikk avslag på alle punkter.
I avslagsvedtaket er det mye løgn, mange halvsannheter og mye som er utelatt.
Da jeg spurte saksbehandler om hvorfor flere ting ikke var nevnt i vedtaket,
svarte hun at hun hadde glemt det. Hun kunne da ikke huske på alt.
Sendte da klage til fylkesmannen og etter 5 uker fikk jeg avslag der også. Fylkesmannen fikk mange tilleggsopplysninger og punkter på NAV-feilene jeg har skrevet ned.
Jeg gjorde alt jeg fikk beskjed om å gjøre, inkl. søke bostøtte og hemmelig adresse. Trodde da at NAV skulle dekke mellomlegget.
De leser visst heller ikke mailen sin. Saksbehandler ble informert om bostøtten,
men hun stilte seg uvitende da jeg nevnte det på telefonen ved en senere anledning.
Jeg kunne heller ikke søke på noe så lenge klagen lå hos fylkesmannen.
Og da den var ferdigbehandlet, var det for sent.

Dagen før namsmannen skulle komme på døra, var jeg og advokaten min på møte hos Nav.
Gjett hva de kom med??? Joda, utskifter fra ”finn”.
Da hadde jeg sagt flere ganger at å skrive ut kan jeg gjøre selv.
Så nå bor vi på en hytte på under 10m2 på en campingplass. Og NAV har ymtet frempå at jeg skal betale på dette. Bør vel nevne at jeg er under gjeldssanering så penger har jeg ikke.
Jeg og advokaten min vet at kommunen har flere ledige leiligheter, men jeg må pent stå i kø.
Det er bare det at noen andre (ikke norske) har fått to leiligheter på en uke. De har ingen barn og de har jobb så vanskeligstilt er de ikke.

Uten penger trenger jeg hjelp til å skaffe bolig og noen fast jobb får jeg ikke før det er på plass. Har så mye hengende over meg at jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig om jobben.
Håper jeg ikke får beskjed om å slutte.
Ser også enda etter leilighet, men får ikke respons p.g.a. garantien. Trodde at i dette rike landet som det er så godt å bo i skulle man få hjelp når man trenger det.
Har aldri vær t interessert i å leve på NAV, jeg har bare bedt om hjelp i en overgangsperiode.
Det NAV-kontoret jeg tilhører er det verste i hele Bergen.
Nå er jeg trøtt, sliten og lei. Vi vil slå oss til ro og få livet vårt på rett kjøl igjen.
På grunn av dette, har min yngste datter begynt å få besvimelsesanfall og hun andre må til psykolog.
Og på grunn av alt dette så stiger gjelden min med rekordfart.  Lagerleien løper hele tiden og den er nå kommet opp i nesten kr. 60 000.-
Pluss at nattesøvnen blir borte, har ikke sovet en hel natt på over ett år.
Hvor er hjelpen man skulle fått?

Kontakt meg på eliwid@hotmail.com



Ingen kommentarer: